Vedkalkulator
Konverter mellom norske vedenheter og beregn energiinnholdet i veden din. Kalkulatoren håndterer favner, sekker og kubikkmeter, og viser energiinnhold og tilsvarende strømkostnad for ulike treslag.
Vedkalkyle
Ved 2.00 kr/kWh
Anbefalte produkter
Vedkløyver 7 tonn elektrisk
Elektrisk vedkløyver med 7 tonns kløyvekraft for effektiv produksjon av ved hjemme. Håndterer kubber opp til 52 cm lengde og 25 cm diameter. Ideell for selvhogst av bjørk og andre løvtreslag.
Vedovn med rentbrennende teknologi
Moderne rentbrennende vedovn som oppfyller kravene i NS 3059 og ecodesign-direktivet. Virkningsgrad over 80 % gir mer varme per vedkubbe og lavere utslipp. Sentral varmekilde for norske boliger.
Vedstativ og vedoppbevaring
Vedstativer i galvanisert stål for ryddig og luftig oppbevaring av ved utendørs. God luftsirkulasjon rundt veden er nøkkelen til effektiv tørking og lav fuktighet.
Vi kan motta en provisjon fra kvalifiserte kjøp uten ekstra kostnad for deg.
Komplett guide til ved og vedfyring i Norge
Ved er en av Norges viktigste energikilder for boligoppvarming. Over halvparten av norske husholdninger har vedovn, og vedfyring dekker en betydelig andel av oppvarmingsbehovet, spesielt i kalde vinterperioder. Denne guiden tar deg gjennom alt du trenger å vite om ved — fra valg av treslag og vedenheter til lagring, tørking og effektiv fyring.
Vedenheter i Norge — favn, sekk og kubikkmeter
Det norske vedmarkedet bruker flere ulike enheter, og det kan være forvirrende å sammenligne priser uten å forstå forholdet mellom dem. Den tradisjonelle enheten er favnen, men det finnes ingen lovbeskyttet definisjon av begrepet. Den vanligste definisjonen er et vedstabel på 2,4 m bredde × 0,6 m dybde × 1,0 m høyde, som gir ca. 1,44 m³ stablet volum. Noen leverandører bruker andre mål, så spør alltid hva som menes.
Sekker er den vanligste enheten for detaljsalg, typisk på 60 liter (noen bruker 40 liter). Sekkeved er ofte den dyreste måten å kjøpe ved på per kWh, men er praktisk for de som trenger mindre mengder eller mangler lagringsplass.
For større leveranser brukes kubikkmeter, enten som stablet mål (fastmål) eller løst mål (kastmål/løsmål). Forholdet mellom stablet og løst volum er ca. 1:1,4 — det vil si at 1 m³ stablet ved tilsvarer ca. 1,4 m³ når veden kastes løst i en container eller binge. Denne forskjellen skyldes luftrommet mellom kubbene, som er større når veden ligger tilfeldig enn når den er nøye stablet.
Treslag og energiinnhold
Valg av treslag handler om tilgjengelighet, pris og ønsket brennegenskap:
- Bjørk er Norges suverent mest populære vedtre. Den har høy energitetthet (ca. 1 900 kWh/m³ stablet), brenner med fin flamme og god glød, og gir et vakkert flamebilde. Bjørkebark er utmerket til opptenning. Bjørk tørker relativt raskt og er lett å kløyve. Den er den beste allrounderen for norsk vedfyring.
- Eik har den høyeste energitettheten av vanlige norske treslag (ca. 2 100 kWh/m³ stablet). Den brenner sakte med langvarig glød og egner seg utmerket til nattfyring. Ulempen er at eik trenger lengre tørketid (18–24 måneder) og kan være vanskelig å kløyve. Eik er mest tilgjengelig i sørlige deler av Norge.
- Furu gir ca. 1 500 kWh/m³ stablet og er et godt alternativ der bjørk ikke er tilgjengelig. Furu tenner lettere enn bjørk og gir god varme, men brenner noe raskere. Den inneholder mer harpiks enn bjørk, noe som kan gi mer sot i pipa dersom man fyrer ved lav temperatur.
- Gran har lavest energitetthet (ca. 1 300 kWh/m³ stablet) men er ofte billigst og mest tilgjengelig. Gran brenner raskt med spraking og egner seg best som opptenningsved eller i kombinasjon med bjørk. Unngå gran i åpne peiser på grunn av sprakingen — i lukkede ovner er det helt trygt.
En praktisk tommelfingerregel: Per kilo tørr ved gir alle treslag omtrent lik energi (ca. 5,3 kWh/kg). Forskjellen i energi per kubikkmeter skyldes at hardtre er tyngre — en kubikkmeter stablet bjørk veier ca. 360 kg, mens gran veier ca. 250 kg.
Tørking og fuktighet — nøkkelen til god ved
Fuktigheten i veden er den absolutt viktigste faktoren for effektiv og miljøvennlig fyring. Nyhogd ved har typisk 40–60 % fuktighet og bør aldri fyres direkte — energien går med til å fordampe vannet, og forbrenningen blir ufullstendig med høye utslipp og sotdannelse.
Målet er å komme under 20 % fuktighet, som er grensen for det vi kaller «tørr ved». For å oppnå dette kreves riktig behandling:
- Kapp og kløyv umiddelbart: Den viktigste faktoren for rask tørking er at veden er kløyvd. Barken på en hel kubbe er nesten vanntett og hindrer fordamping. Kløyving eksponerer det åpne trevirket og øker tørkeflaten dramatisk.
- Hogst om vinteren: Ved som hogges om vinteren når treet er i dvale har lavere sevjeinnhold og tørker raskere. Unngå hogst om sommeren dersom mulig.
- Luftig stabling: Stabel veden med god avstand fra bakken (bruk paller eller vedstativer) og sørg for luftsirkulasjon mellom stablene. Unngå å stable ved direkte mot en vegg — la det være minst 10 cm avstand.
- Overdekning: Beskytt toppen av stabelen mot regn og snø med tak, presenning eller plast. Men hold sidene åpne — fullstendig innpakking i plast er den vanligste feilen og fører til mugg og råte i stedet for tørking.
- Tørketid: Regnestykket er enkelt — bjørk kløyvd om vinteren, stablet riktig utendørs, er normalt klar til bruk neste vinter (8–12 måneders tørking). Gran og furu tørker raskere (6–9 måneder). Eik trenger lengst tid (18–24 måneder).
Invester i en vedfoktmåler — et lite, rimelig verktøy (100–200 kr) som måler fuktigheten i veden på sekunder. Det er den beste investeringen du kan gjøre for å sikre god fyring. Mål alltid midt i en nylig kløyvd kubbe for et representativt resultat — overflaten kan være tørrere enn kjernen.
Effektiv fyring — mer varme, mindre utslipp
Norske myndigheter har i flere tiår jobbet med å forbedre vedfyringskulturen for å redusere partikkelutslipp, som er en betydelig kilde til luftforurensning i norske byer og tettsteder. Moderne rentbrennende ovner (NS 3059 / ecodesign) har virkningsgrad over 80 % og langt lavere utslipp enn eldre modeller. Her er de viktigste tipsene for effektiv fyring:
- Opptenning ovenfra: Legg de største kubbene nederst, og bygg opp med stadig mindre kubber og opptenningsved. Tenn på toppen. Denne metoden gir raskere oppvarming av forbrenningskammeret og langt lavere røykutslipp i opptenningsfasen.
- Nok luft: Hold lufttilførselen åpen under opptenning og til flammene har godt tak. Lukking av lufttilførselen for tidlig gir ufullstendig forbrenning (synlig som mørk røyk fra pipen).
- Riktig mengde: Ikke overfyll ovnen. La det være plass til at flammene kan spille fritt. En overfylt ovn gir dårligere forbrenning og kan overopphete stålplater og røykrør.
- Sjekk pipen: Røyken fra pipen skal være nesten usynlig når ovnen er i normal drift. Hvit røyk betyr for fuktig ved, mørk røyk betyr for lite luft eller for mye ved.
- Fei pipa regelmessig: Lovpålagt feiing utføres av kommunens feier, men vurder ekstra feiing dersom du fyrer mye. Sotlag i pipa reduserer trekken og utgjør en brannrisiko.
Vedfyring og strømpriser — en norsk realitet
Norge opplever perioder med svært høye strømpriser, spesielt i sørlige prisområder (NO1, NO2, NO5). I disse periodene øker etterspørselen etter ved kraftig, og det er lurt å planlegge innkjøpet i god tid. De beste tipsene for å spare penger:
- Kjøp ved om sommeren: Vedprisene er typisk 20–30 % lavere om sommeren enn om høsten og vinteren, når etterspørselen er størst.
- Kjøp i favner, ikke sekker: Prisforskjellen per kWh mellom sekkeved og favnved kan være 50–100 %. Har du lagringsplass, er favnkjøp alltid mest økonomisk.
- Selvhogst: Dersom du har tilgang til skog (egen eller ved avtale med skogeier), er selvhogst langt billigere. En motorsag og vedkløyver er de viktigste investeringene, og begge holder i mange år.
- Kombiner med varmepumpe: Den mest kostnadseffektive oppvarmingsløsningen for norske boliger er ofte en luft-til-luft-varmepumpe kombinert med vedovn. Varmepumpen tar det meste av varmebehovet ved moderate temperaturer, mens vedovnen supplerer i de kaldeste periodene og ved strømutfall.
Ved og miljø
Vedfyring er i prinsippet klimanøytralt — CO₂-en som frigis ved forbrenning er den samme som treet tok opp under vekst. Men vedfyring gir utslipp av partikler (svevestøv), som er et helse- og miljøproblem, spesielt i byer og tettbygde strøk. Tiltak for å redusere utslippene:
- Bytt til rentbrennende ovn: Ovner produsert etter 1998 (og spesielt etter 2015) har dramatisk lavere utslipp enn eldre modeller. Mange kommuner tilbyr vrakpant eller tilskudd ved bytte.
- Bruk tørr ved: Som nevnt ovenfor er tørr ved det viktigste enkelttiltaket.
- Tenn ovenfra: Reduserer partikkelutslipp med opptil 50 % sammenlignet med tradisjonell opptenning nedenfra.
- Unngå fyring på milde dager: De høyeste konsentrasjonene av svevestøv oppstår på vindstille, kalde dager med inversjon. Noen kommuner oppfordrer til redusert fyring på slike dager.
Med riktig utstyr og teknikk er vedfyring en bærekraftig, kostnadseffektiv og koselig varmekilde som har en viktig plass i norsk energiforsyning. Bruk denne kalkulatoren til å planlegge vedbehovet ditt, sammenligne med strømkostnader og finne den mest økonomiske løsningen for din bolig.
Slik beregner vi
Konvertering mellom vedenheter:
Forholdet mellom vedenheter er basert på følgende omregningsfaktorer:
- 1 favn = ca. 1,44 m³ stablet = ca. 2,0 m³ løst = ca. 24 sekker (60 liter)
- 1 m³ stablet = ca. 0,69 favn = ca. 1,4 m³ løst = ca. 17 sekker
- 1 m³ løst = ca. 0,5 favn = ca. 0,72 m³ stablet = ca. 12 sekker
- 1 sekk (60 liter) = ca. 0,042 favn = ca. 0,06 m³ stablet = ca. 0,083 m³ løst
Energiberegning:
Energi (kWh) = Volum stablet (m³) × energitetthet (kWh/m³)
Energitetthet per stablet kubikkmeter (tørr ved, ca. 20 % fukt):
- Bjørk: 1 900 kWh/m³
- Gran: 1 300 kWh/m³
- Furu: 1 500 kWh/m³
- Eik: 2 100 kWh/m³
Strømkostnad-sammenligning:
Tilsvarende strømkostnad (kr) = Energi (kWh) × strømpris (kr/kWh)
Dette gir deg en indikasjon på hva det ville kostet å produsere tilsvarende energimengde med elektrisk oppvarming. Merk at virkningsgraden til vedovnen (typisk 80 % for rentbrennende ovn) bør hensyntas for en rettferdig sammenligning.
Kilder og standarder
- Norsk Ved — bransjeforening for vedprodusenter — Bransjeorganisasjon for norske vedprodusenter med informasjon om vedkvalitet, enheter, sertifisering og retningslinjer for vedsalg i Norge.
- SINTEF Energi — bioenergi og forbrenning — Forskning på bioenergi, vedfyring og forbrenningsteknologi. Publiserer data om energiinnhold i ulike treslag og virkningsgrad for vedovner.
- Norges Skogeierforbund — Interesseorganisasjon for skogeiere med informasjon om hogst, vedproduksjon og bærekraftig skogbruk i Norge.
Vanlige spørsmål
Hva er en favn ved, og hvor mye er det?
En favn er den tradisjonelle norske enheten for ved. Definisjonen varierer noe etter region, men den vanligste definisjonen er:
- Standard favn: 2,4 meter bred × 0,6 meter dyp × 1,0 meter høy = ca. 1,44 m³ stablet volum.
- Sekkebasert favn: Noen leverandører selger «favn» som 60 sekker à 60 liter, tilsvarende ca. 1,5 m³ løst mål.
Fordi det ikke finnes en entydig nasjonal standard for favnmålet, er det viktig å avklare hva leverandøren legger i begrepet. Spør alltid om volumet er oppgitt i fastmål (stablet) eller løsmål (kastet/løst). Løsmål er ca. 40 % mer enn fastmålet for samme mengde fast trevirke, fordi luftrommet mellom kubbene er større.
Hva er energiinnholdet i ulike treslag?
Energiinnholdet i ved avhenger av treslag og fuktighet. Verdiene nedenfor gjelder for tørr ved med ca. 20 % fuktighet, per stablet kubikkmeter:
- Bjørk: ca. 1 900 kWh/m³ stablet — det mest populære veden i Norge takket være høy energitetthet, lett antennelighet og god glød.
- Eik: ca. 2 100 kWh/m³ stablet — høyest energitetthet av vanlige norske treslag, men sjeldnere tilgjengelig og dyrere.
- Furu: ca. 1 500 kWh/m³ stablet — god brennverdi, lettere å tenne enn bjørk, men brenner raskere.
- Gran: ca. 1 300 kWh/m³ stablet — lavest energitetthet, men billigst og mest tilgjengelig. Spraker mer enn løvtre og bør brukes i lukkede ovner.
Merk at alle treslag har tilnærmet lik energi per kilo tørrstoff (ca. 5,3 kWh/kg). Forskjellen skyldes at hardtre (bjørk, eik) er tyngre per volumenhet enn bartre (gran, furu).
Hvordan bør jeg lagre og tørke ved?
Riktig lagring er avgjørende for vedens kvalitet og brennverdi:
- Kapp og kløyv tidlig: Ved bør kappes og kløyves så tidlig som mulig, helst om vinteren eller tidlig vår. Kløyvd ved tørker mye raskere enn hele kubber.
- Stable luftig: Stabel veden med god luftsirkulasjon — aldri i en tett haug. Bruk vedstativer eller paller slik at veden ikke har kontakt med bakken. La det være 5\u201310 cm mellom stablene og veggen.
- Overdekning ovenfra: Dekk stabelen med tak, plast eller presenning på toppen for å beskytte mot nedbør. Hold sidene åpne for luftsirkulasjon. Heldekkende plast rundt hele stabelen hindrer tørking og fremmer mugg.
- Sol og vind: Plasser vedstabelen i et solrikt, vindutsatt område. Sør- og vestvendt plassering er ideelt i Norge.
- Tørketid: Bjørk kløyvd om vinteren og stablet riktig er normalt brukstørr (under 20 % fukt) til neste vinter. Gran og furu tørker raskere — ofte klar på 6\u20139 måneder. Eik trenger lengre tørketid, gjerne 18\u201324 måneder.
- Fuktmåler: Invester i en enkel fuktmåler for ved (100\u2013200 kr). Ved med over 20 % fuktighet gir dårlig forbrenning, sot i pipa og betydelig lavere varmeutbytte.
Hvor mye fuktighet bør veden ha?
Fuktigheten i veden er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forbrenningskvaliteten:
- Under 20 %: Ideelt. God forbrenning, høyt varmeutbytte, minimalt med sot og partikkelutslipp. Dette er kravet for at ved skal regnes som «tørr» iht. norske retningslinjer.
- 20\u201325 %: Akseptabelt. Noe redusert varmeutbytte, men fortsatt god forbrenning i en moderne rentbrennende ovn.
- Over 25 %: For fuktig. Energien brukes til å fordampe vann i stedet for å gi varme. Økt sotdannelse, kreosotavsetning i pipa (brannfare!) og høyere utslipp av partikler og tjærestoffer.
- Nyhogd ved: Typisk 40\u201360 % fuktighet. Må tørkes i minimum ett år før bruk.
Våt ved gir opptil 50 % lavere varmeutbytte sammenlignet med tørr ved. Det betyr at du brenner dobbelt så mye ved for samme varme, med tilhørende høyere kostnader og utslipp. Å fyre med tørr ved i en rentbrennende ovn er det viktigste enkelttiltaket for effektiv og miljøvennlig vedfyring.
Er det lønnsomt å fyre med ved sammenlignet med strøm?
Lønnsomheten av vedfyring avhenger av strømprisen, vedprisen og ovnens virkningsgrad:
- Vedpris: En favn bjørkeved koster typisk 2 500\u20134 500 kr avhengig av region, kvalitet og levering. En favn gir ca. 2 700 kWh brutto energi.
- Virkningsgrad: En moderne rentbrennende ovn har ca. 80 % virkningsgrad, mens en gammel ovn kan ligge på 40\u201360 %. Med 80 % virkningsgrad gir en favn bjørkeved ca. 2 160 kWh nyttevarme.
- Strømpris-sammenligning: Med en vedpris på 3 500 kr per favn og 2 160 kWh nyttevarme blir vedprisen ca. 1,62 kr/kWh. Dersom strømprisen (inkl. nettleie og avgifter) er over dette, er vedfyring lønnsomt.
- Selvhogst: Dersom du hogger og produserer veden selv, faller vedprisen dramatisk. Mange nordmenn har hogstrett i egen skog eller kan kjøpe billig virke lokalt. Da kan vedprisen komme ned mot 500\u20131 000 kr per favn (pluss eget arbeid).
I tillegg til ren kostnadssammenligning gir vedfyring forsyningssikkerhet — varmen fungerer uavhengig av strømnettet. I områder med ustabil strømforsyning eller høye vinterpriser er vedovnen en viktig del av boligens oppvarmingsstrategi. Kombinasjonen av vedovn og varmepumpe er svært utbredt i norske boliger og gir både lav energikostnad og god forsyningssikkerhet.
Relaterte kalkulatorer
Isolasjonskalkulator
Beregn isolasjonstykkelse og materialer basert på TEK17 U-verdikrav. Mineralull, losull og sproyteskum. Gratis isolasjonskalkulator.
Trelastkalkulator
Beregn kubikkmeter og løpemeter for norske trelastdimensjoner. Gratis trelastkalkulator med vanlige norske dimensjoner.
Snølastkalkulator
Beregn snølast på tak basert på NS-EN 1991-1-3. Velg region, takvinkel og eksponering. Gratis snølastkalkulator for norske forhold.