Gjerdekalkulator

Planlegging av gjerdeprosjektet

Et godt gjerde gir privatliv, sikkerhet, vindskjerming og en pen ramme rundt eiendommen. Enten du skal sette opp et tett tregjerde for å skjerme terrassen mot innsyn, et sjarmerende stakittgjerde langs innkjørselen, eller et praktisk flettverksgjerde rundt hagen, er grundig planlegging nøkkelen til et vellykket resultat. Dårlig planlegging fører til dyre feilkjøp, konflikter med naboer og brudd på lokale bestemmelser.

Start med å kartlegge behovet. Trenger du fullstendig innsyn-skjerming? Da er et tett tregjerde på 1,8 meter det beste valget. Skal gjerdet primært markere eiendomsgrensen og se pent ut? Et stakittgjerde på 1,0-1,2 meter gjør jobben. Trenger du et rimelig og holdbart gjerde rundt en stor tomt? Flettverksgjerde er det mest kostnadseffektive alternativet.

Deretter bør du kartlegge eiendomsgrensene. Bruk eiendommens målebrev eller bestill et grensepåvisning fra kommunen. Det er svært viktig at gjerdet plasseres på din eiendom — et gjerde som står på naboens grunn kan kreves fjernet. I praksis bør gjerdet stå minst 5-10 cm innenfor din eiendomsgrense.

Norske lover og regler for gjerde

Gjerde i Norge reguleres av flere regelverk som du bør kjenne til:

Grannegjerdelova (Lov om grannegjerde av 1961) gir naboer rett til å kreve at det settes opp gjerde mellom eiendommer dersom det er rimelig grunn for det. Kostnadene deles normalt likt mellom naboene dersom begge har nytte av gjerdet. Loven fastsetter også at gjerdet skal vedlikeholdes og at det ikke skal være til urimelig ulempe for den andre parten.

Plan- og bygningsloven med SAK10 fastsetter regler for byggesøknad. Enkle innhegninger mot vei med høyde inntil 1,5 meter er unntatt søknadsplikt. For gjerder mot nabo varierer reglene mellom kommuner, men gjerder inntil 1,8 meter er normalt ikke søknadspliktige. Sjekk alltid reguleringsplanen for eiendommen — noen planer har spesifikke bestemmelser om gjerdetyper og høyder.

Veglova regulerer gjerder langs offentlige veier. Det kreves frisikt ved avkjørsler og kryss — gjerder i slike soner må ikke hindre sikten for trafikanter. Kommunen og Statens vegvesen kan gi retningslinjer for din eiendom.

Strandsonen: I 100-metersbeltet langs sjøen gjelder strengere regler. Nye gjerder i strandsonen kan kreve dispensasjon fra byggeforbudet, avhengig av kommunens reguleringsplan.

Velge gjerdetype

De tre vanligste gjerdetypene i Norge har ulike egenskaper, kostnader og bruksområder:

Tett tregjerde (bord-i-bord) er det mest populære valget for privatliv og vindskjerming. Bordene monteres vekselvis på hver side av skinnene, slik at gjerdet ser likt ut fra begge sider — en diplomatisk løsning overfor naboen. Standard konstruksjon bruker 19x123 mm gjerdebord med 98x98 mm stolper og 48x98 mm skinner. Høyden er vanligvis 1,5-1,8 meter. Kostnaden for materialer er typisk 400-800 kr per løpemeter, avhengig av høyde og treslag. Tett tregjerde krever sterkere stolper og kortere stolpeavstand (1,8-2,0 m) enn andre gjerdetyper, fordi det fanger mye vindlast.

Stakittgjerde er det klassiske valget for å markere eiendomsgrenser og skape et hyggelig uttrykk. Stakittene monteres med mellomrom (typisk lik stakittbredden) som slipper gjennom lys og vind. Høyden er normalt 0,8-1,2 meter. Stakittgjerde er rimeligere enn tett gjerde — typisk 250-500 kr per løpemeter for materialer. Det gir ingen innsyn-skjerming, men fungerer godt som avgrensning og for å holde barn og dyr inne i hagen. Stolpeavstanden kan være 2,0-2,4 meter fordi vindlasten er lav.

Flettverksgjerde er det rimeligste og mest vedlikeholdsfrie alternativet. Et galvanisert eller plastbelagt flettverksgjerde koster typisk 150-350 kr per løpemeter for materialer. Det gir ingen innsyn-skjerming (med mindre du monterer innsyn-duk), men er svært holdbart og krever tilnærmet null vedlikehold. Flettverksgjerde er populært for å gjerde inn store tomter, hageparseller og hundegårder. Stolpeavstanden er 2,5-3,0 meter med strammtråd.

Stolpemontering — fundamentet for et solid gjerde

Stolpene er gjerdes viktigste komponent. Feil ved stolpemontering fører til skjeve, ustabile gjerder som blåser ned i første vinterstorm. Investér tid og omtanke i denne fasen.

Merk alle stolpeplasseringer langs gjerdelinjen med stikker. Start i hjørnene og ved portåpninger — disse er «endestolper» som bærer mest belastning. Mål deretter opp linjestolper med jevn avstand langs snoren mellom endestolpene. Juster avstanden slik at siste felt ikke blir urimelig kort eller langt.

Grav stolpehull med spett og spade, jordborr eller leid en motorisert jordbor. Hullet bør ha en diameter på ca. 30 cm for standard stolper (98x98 mm) og en dybde på minst 70-90 cm for 1,8 meters gjerde. I områder med tele bør stolpen gå dypere — ideelt under frostdybden. Legg noen centimeter grus i bunnen av hullet for drenering.

Sett endestolpene først. Plassér stolpen i hullet, kontroller med vaterpass at den er loddrett i begge retninger, og bras den med midlertidige stag. Bland ferdigbetong (ca. 1,5-2 sekker à 25 kg per stolpe) og fyll rundt stolpen. Avrund betongens overflate slik at vann renner bort fra treet. La betongen herde i minst 24-48 timer.

Spenn en snor mellom de ferdige endestolpene for å sikre at alle linjestolpene blir nøyaktig i linje og i riktig høyde. Sett alle linjestolpene etter snoren med samme prosedyre.

Montering av skinner og bord

Når stolpene er satt og betongen har herdet, kan du montere skinner og bord:

• Monter horisontale skinner: Fest skinner (48x98 mm) mellom stolpene med galvaniserte vinkelbeslag eller ved å skru gjennom stolpen inn i skinneenden. For gjerder opp til 1,5 meter er to skinner nok (topp og bunn). For gjerder over 1,5 meter bør du bruke tre skinner (topp, midt og bunn). Toppskinnen monteres 10-15 cm under stolpetoppen, bunnskinnen 10-15 cm over bakken.
• Monter gjerdebord (tett gjerde): For bord-i-bord-montering festes annethvert bord på forsiden og annethvert på baksiden av skinnene, med 20-30 mm overlapp. Bruk rustfrie (A4) eller varmgalvaniserte skruer. Forbor i enden av bordene for å unngå splitting.
• Monter stakitter: Skru eller spiker stakittene på forsiden av skinnene med jevnt mellomrom (bruk en avstandskloss). Stakitttoppen kan være rett avskåret, bueformet eller spisset — velg den stilen som passer eiendommen.
• Monter flettverk: Rull ut flettverk langs stolpene. Fest i ene enden med strammtråd og spennskrue, strekk til neste endestolpe med strammverktøy, og fest med stålklemmer på hver stolpe. Strammtråd monteres i topp og bunn av gjerdet.
• Monter porter: Bruk kraftige hengsler dimensjonert for portens vekt. Portrammen bygges av 48x98 mm med diagonal avstivning for å forhindre at porten henger. Monter en lås eller klinke som passer gjerdetypen.

Vedlikehold og levetid

Riktig vedlikehold forlenger gjerdes levetid betydelig:

Trykkimpregnert tregjerde: Inspiser årlig for løse skruer, sprukne bord og tegn til råte — spesielt ved stolpenes bakkenivå. Behandle med terrasseolje, beis eller maling hvert 3-4 år. Klipp vegetasjon som vokser inntil gjerdet — planter holder fuktighet som akselererer råte. Et godt vedlikeholdt trykkimpregnert gjerde varer 15-25 år. Stolpene er den svakeste lenken — selv med riktig impregnering og betong kan stolper trenge utskifting etter 15-20 år.

Lerketre-gjerde: Krever minimal vedlikehold. Oljing hvert 2-3 år bevarer den gylne fargen. Uten behandling gråner lerketreet til en sølvgrå patina som mange foretrekker. Levetiden er 20-30 år.

Flettverksgjerde: Sjekk strammtråd og festeklemmer årlig. Inspiser for rustskader, spesielt ved bakkenivå. Galvanisert flettverk varer 15-20 år, plastbelagt opptil 25 år. Bytt ut skadet flettverk i seksjoner — det er ikke nødvendig å skifte hele gjerdet.

Med riktige materialer, solid stolpefundamentering og regelmessig vedlikehold gir gjerdet ditt mange års tjeneste og en pen ramme rundt eiendommen.