Isolasjonskalkulator: U-verdi og varmetap
Velg bygningsdel, isolasjon og tykkelse, så regner kalkulatoren ut U-verdien med treverket i veggen, sjekker den mot TEK17 og viser hva varmetapet koster deg i strøm hvert år. Du ser hvor tykt det må være, hvor mange pakker du trenger og hvordan temperaturen faller gjennom veggen.
Bygningsdel
TEK17 for yttervegg: energitiltak (§14-2) 0,18, minstekrav (§14-3) 0,22 W/(m²·K).
Vanlige oppbygninger
Lambda (λ) står på pakken som λD. Lavere lambda isolerer bedre per centimeter.
Lag 1: mellom stendere
Høyden på stenderen eller bjelken. 48x198 gir 198 mm.
c/c 600 mm passer plater på 570 mm bredde.
Lag 2
Krysslag: isolasjon mellom lekter på tvers (48x48 gir 48 mm), innvendig eller utvendig. Bryter kuldebroen gjennom stenderne.
Veggflate minus vinduer og dører.
5 % er vanlig for kapp rundt stendere.
Varmetap og strømpris
Oslo har 4 041 i et normalår (Enova). Innlandet og nord har høyere tall, kysten lavere.
Brukes til effekt og temperaturkurven.
Alt inkludert. SSB-snittet var 1,39 kr/kWh før strømstøtte (3. kv. 2025).
Valgfritt. Fyll inn prisen fra butikken.
246 mm isolasjon med λ 0,034. Konstruksjonen oppfyller energitiltaket i TEK17 §14-2.
Snitt av øvre grense 6,76 og nedre grense 6,33 (NS-EN ISO 6946)
Stendere og lekter er 8,0 % av flaten. Uten treverk ville U-verdien vært 0,133.
0,153 × 100 m² × 40 grader (20 inne, −20 ute)
0,153 × 100 m² × 4 041 graddager × 24 / 1000 = 2 075 kr med 1,40 kr/kWh
3 749 kWh blir 1 482 kWh, 2 267 kWh mindre å varme opp
100 m² + 5 % svinn = 105,0 m² per lag, 25,8 m³ totalt. Pakkestørrelse Glava Proff 34, 570 × 1200 mm: 100 mm 6,84 m², 150 mm 4,1 m², 200 mm 3,42 m². For andre tykkelser: se m² på pakken.
U-verdi mot TEK17
✓ Holder §14-2Skala 0 til 0,45 W/(m²·K). Lavere er bedre. §14-2 er energitiltaket for nye boliger, §14-3 er minstekravet som aldri kan fravikes.
Snitt og temperatur en kald dag
Sett ovenfra: brune felt er stendere c/c 600 mm, gule felt er isolasjon, rød linje er temperaturen.
Nesten hele temperaturfallet skjer i isolasjonen. Ved −20 °C ute er det −11,8 °C mellom lag 1 og lag 2.
Hva koster varmetapet i året?
100 m² yttervegg, 4 041 graddager, 1,40 kr/kWh.
U 0,39, 3 749 kWh
U 0,15, 1 482 kWh
U 0,18, 1 746 kWh
Hvor tykt må det være?
| Oppbygning | U | TEK17 |
|---|---|---|
| 0,36 | ✗ under | |
| 0,25 | ✗ under | |
| 0,19 | ! §14-3 | |
| 0,19 | ! §14-3 | |
| 0,15 | ✓ §14-2 | |
| 0,13 | ✓ §14-2 | |
| 0,13 | ✓ §14-2 |
Med λ 0,034, c/c 600 mm. Trykk på en rad for å bruke den. ✓ oppfyller energitiltaket, ! bare minstekravet, ✗ under minstekravet.
Slik er U-verdien regnet ut
| Lag, fra inne til ute | mm | R |
|---|---|---|
| Overgangsmotstand inne (Rsi) | - | 0,13 |
| Gipsplate 12,5 mm | 12,5 | 0,05 |
| Isolasjon mellom stendere (8,0 % tre) | 198 | 5,82 |
| Krysslag mellom lekter (8,0 % tre) | 48 | 1,41 |
| Overgangsmotstand ute (Rse = Rsi) | - | 0,13 |
| Totalt med treverk (RT) | 246 | 6,54 |
R-verdiene for isolasjonslagene gjelder mellom stenderne. Treverket (λ 0,12) leder varme omtrent 3,5 ganger bedre enn isolasjonen, derfor er totalen lavere enn summen. U = 1 / RT = 0,153.
Veiledning
Regneeksempel: etterisolere en vegg fra 1970-tallet
Et hus i Oslo har 100 m² yttervegg med 10 cm mineralull (λ 0,037) mellom 48x98-stendere. Kalkulatoren gir U 0,39. Med 4 041 graddager taper veggen 3 749 kWh i året, som er 5 249 kr med 1,40 kr/kWh.
- 50 mm utenpå (krysslag 48 mm, ny vindsperre og kledning): U 0,26, varmetapet faller til 2 562 kWh. Du sparer rundt 1 190 kWh, eller 1 660 kr i året.
- Ny vegg etter dagens standard (198 + 48 mm, λ 0,034): U 0,15 og 1 482 kWh, under halvparten av i dag.
Legg merke til at 50 mm ekstra utenpå gir mer enn det høres ut som: laget dekker også stenderne, som i den gamle veggen står for en stor del av varmetapet.
Stenderne er kuldebroer
Konstruksjonsvirke har λ rundt 0,12, omtrent 3,5 ganger mer enn god mineralull. I en vegg med 48 mm stendere c/c 600 er 8 % av flaten tre, men treet står for en femdel til en fjerdedel av varmetapet. Kalkulatoren viser andelen for din vegg. Et krysslag med lekter på tvers dekker stenderne, og derfor gir 198 + 48 mm (U 0,15) langt mer enn 48 mm ekstra mellom stenderne ville gjort.
Hva TEK17 krever
TEK17 §14-2 gir energitiltak for nye boliger: yttervegg 0,18, tak 0,13, gulv 0,10 og vinduer 0,80 W/(m²·K), i tillegg til krav om lufttetthet og varmegjenvinning i ventilasjonen. Du kan fravike enkeltverdier hvis du dokumenterer at bygningen totalt ikke taper mer varme, men minstekravene i §14-3 kan aldri fravikes: yttervegg 0,22, tak 0,18, gulv 0,18 og vinduer 1,2.
Ved søknadspliktig ombygging gjelder kravene i utgangspunktet for det du bygger om. Kalkulatoren merker om konstruksjonen holder energitiltaket (✓), bare minstekravet (!) eller ingen av dem (✗).
Vegg, tak og gulv
- Yttervegg: 198 mm mellom stendere og 48 mm krysslag er standard i nye hus. Krysslaget kan ligge innenfor, med plass til el-installasjoner, eller utenpå under vindsperren.
- Loft og tak: på et kaldt loft er innblåst isolasjon oppå bjelkelaget effektivt fordi det frie laget ikke har treverk. I skråtak er 248 mm sperrer med 48 mm krysslag et vanlig oppsett som når 0,13.
- Gulv over kryprom: kravet 0,10 er strengt. 248 + 48 mm gir 0,13 og 248 + 98 mm gir 0,11. Mange løser det med I-bjelker eller ved å kompensere andre steder i bygget.
Fukt, dampsperre og lufttetting
Temperaturkurven i kalkulatoren viser at nesten hele temperaturfallet skjer i isolasjonen. Ytterst i isolasjonen er det nær utetemperaturen om vinteren. Fuktig inneluft som lekker ut dit kondenserer, og derfor skal dampsperren på varm side være helt tett rundt skjøter, stikkontakter og rørgjennomføringer, mens vindsperren på kald side skal slippe fukt ut. Isolasjon som presses sammen eller har glipper rundt stendere isolerer dårligere enn beregnet, så kutt platene litt romslig (570 mm plater passer c/c 600).
Slik beregner vi
U-verdi med treverk (NS-EN ISO 6946, kombinert metode):
R = tykkelse / λ for hvert lag. Treandelen er stenderbredde / senteravstand, for eksempel 48 / 600 = 8 %.
- Øvre grense R': varmen går i parallelle baner gjennom isolasjon og tre.
1 / R' = sum(andel / Rbane) - Nedre grense R'': hvert lag får snitt-lambda
andeltre × 0,12 + andelisolasjon × λ, og lagene summeres. RT = (R' + R'') / 2ogU = 1 / RT
Med krysslag regnes fire baner (tre eller isolasjon i hvert lag). Overgangsmotstanden inne er 0,13 for vegg, 0,10 for tak og 0,17 for gulv. Utenfor vindsperren er kledningen luftet, så ytre lag regnes ikke med, og Rse settes lik Rsi. Innvendig er det regnet med 12,5 mm gips (vegg og tak) eller 22 mm spon (gulv).
Varmetap:
- Effekt en kald dag:
U × areal × (Tinne - Tute)watt - Per år:
U × areal × graddagstall × 24 / 1000kWh, ganget med strømprisen for kroner
Temperaturkurven: temperaturen faller gjennom hvert lag i forhold til lagets andel av den totale R-verdien, målt gjennom isolasjonen mellom stenderne.
Forenklinger: treandelen tar ikke med sviller, losholter og ekstra stendere rundt vinduer, og det er ikke lagt til korreksjon for luftspalter og spiker. Den virkelige U-verdien blir derfor litt høyere. Gulv på grunn regnes etter egne regler (NS-EN ISO 13370) fordi grunnen også isolerer, og dekkes ikke her.
Kilder og standarder
- TEK17 §14-2 og §14-3, Byggteknisk forskrift (DiBK) — Energitiltak for boligbygning: yttervegg 0,18, tak 0,13, gulv 0,10, vindu og dør 0,80 W/(m²·K). Minstekrav i §14-3: yttervegg 0,22, tak 0,18, gulv 0,18, vindu og dør 1,2.
- NS-EN ISO 6946, Bygningskomponenter og bygningselementer, varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient — Kombinert metode med øvre og nedre grense for inhomogene lag. Overgangsmotstand inne 0,13 (vegg), 0,10 (varme oppover) og 0,17 (varme nedover) m²·K/W. Ved godt ventilert luftlag regnes ikke ytre lag med, og R<sub>se</sub> settes lik R<sub>si</sub>.
- NS-EN ISO 10456, design-lambda for byggematerialer — Kalkulatoren bruker λ 0,12 for konstruksjonsvirke, 0,25 for gipsplate og 0,13 for sponplate.
- Glava Proff 34, datablad og pakkestørrelser — Deklarert lambda 0,034 W/(m·K). Plate 570 × 1200 mm: 100 mm 6,84 m², 150 mm 4,1 m² og 200 mm 3,42 m² per pakke.
- Rockwool Flexi A-plate 34 — Steinull med lambda 0,034, tykkelser 48 til 250 mm.
- Hunton, lambdaverdi for trefiberisolasjon — Nativo trefiberisolasjon plate og innblåst har begge λ 0,038 W/(m·K).
- Enova, graddagstall (omtalt i bygg.no) — Graddagstallet for Oslo i normalåret er 4 041. Årlig varmetap = varmetapstall (W/K) × graddagstall × 24 timer.
- SSB, strømpriser 3. kvartal 2025 — Kraftpris 56,9 øre, nettleie 40,1 øre og avgifter 42,3 øre per kWh, til sammen 139,3 øre før strømstøtte. Brukt som standard strømpris (1,40 kr/kWh), som du kan endre.
- SINTEF Byggforsk 471.231, U-verdier for vegger over terreng — Tabeller for U-verdier i bindingsverksvegger med reell treandel, inkludert sviller og ekstra stendere. Bruk dem når du trenger dokumentasjon til byggesak.
Vanlige spørsmål
Hvor mye isolasjon må det være i en yttervegg?
TEK17 §14-2 setter energitiltaket for yttervegg i nye boliger til U 0,18 W/(m²·K), og minstekravet i §14-3 er 0,22. Med glassull eller steinull med lambda 0,034 og stendere 48 mm c/c 600 gir kalkulatoren:
- 148 mm (48x148): U 0,25, over minstekravet
- 198 mm (48x198): U 0,19, holder minstekravet, men ikke 0,18
- 148 + 48 mm krysslag: U 0,19
- 198 + 48 mm krysslag: U 0,15, holder energitiltaket
- 198 + 98 mm krysslag: U 0,13
Det vanlige svaret for en ny vegg er derfor 200 mm mellom stenderne pluss 50 mm krysslag, til sammen rundt 250 mm. Sviller, losholter og ekstra stendere rundt vinduer gjør den virkelige U-verdien litt høyere enn tallene over.
Holder 15 cm isolasjon i yttervegg?
Ikke for en ny bolig. 148 mm mineralull med lambda 0,034 mellom 48x148-stendere gir U 0,25 i kalkulatoren, som er over minstekravet på 0,22 i TEK17 §14-3. Legger du 48 mm krysslag innenfor eller utenpå, kommer du ned i 0,19, som holder minstekravet. For å nå energitiltaket på 0,18 må du ha mer, for eksempel 198 + 48 mm.
Sammenlignet med 10 cm er 15 cm likevel et stort steg: med samme isolasjon (lambda 0,034) går U fra 0,36 til 0,25, og varmetapet gjennom veggen faller med nesten en tredel.
Hvordan regner man ut U-verdi?
Hvert lag har en varmemotstand R = tykkelse / lambda (m²·K/W). R-verdiene legges sammen med overgangsmotstandene inne og ute (Rsi og Rse), og U = 1 / Rtotal.
I en trevegg går varmen både gjennom isolasjonen og gjennom stenderne. NS-EN ISO 6946 løser det med den kombinerte metoden: en øvre grense der isolasjon og tre regnes som parallelle baner, og en nedre grense der hvert lag får en snitt-lambda. U-verdien er 1 delt på snittet av de to.
Eksempel, 198 mm isolasjon med lambda 0,034 og 48 mm stendere c/c 600 (8 % tre):
- Isolasjonen alene: 0,198 / 0,034 = 5,82. Med gips (0,05) og Rsi + Rse (0,13 + 0,13) blir banen gjennom isolasjonen 6,13.
- Banen gjennom stenderen: 0,198 / 0,12 = 1,65, pluss 0,31 = 1,96.
- Øvre grense R' = 5,24, nedre grense R'' = 5,15, snitt 5,20.
- U = 1 / 5,20 = 0,19. Uten stendere ville den vært 0,16.
Hvordan beregner jeg varmetapet i kWh og kroner?
Årlig varmetap gjennom en flate er U × areal × graddagstall × 24 / 1000 kWh. Graddagstallet sier hvor kaldt året er der du bor. Oslo har 4 041 graddager i et normalår.
Eksempel: 100 m² yttervegg fra 1970-tallet med 10 cm isolasjon (U 0,39) taper 0,387 × 100 × 4 041 × 24 / 1000 = 3 749 kWh i året. Med 1,40 kr/kWh er det 5 249 kr. En ny vegg med 198 + 48 mm (U 0,15) taper 1 482 kWh, eller 2 075 kr.
Effekten en kald dag er U × areal × temperaturforskjell: samme gamle vegg ved 20 °C inne og -20 °C ute taper 0,387 × 100 × 40 = 1 546 W, like mye som en stor panelovn på full effekt, bare for veggen.
Hvor mye isolasjon trenger jeg på loftet?
TEK17 §14-2 krever U 0,13 for tak i nye boliger, minstekravet er 0,18. På et kaldt loft er det enkleste å fylle mellom bjelkene og blåse inn et fritt lag oppå, der det ikke er treverk som leder varme.
Med trefiber (lambda 0,038) både mellom bjelkene og i det frie laget:
- 198 mm mellom bjelkene alene: U 0,21
- 198 mm + 100 mm fritt lag: U 0,13
- 198 mm + 200 mm fritt lag: U 0,10
- 198 mm + 300 mm fritt lag: U 0,08
Et gammelt loft med 15 cm isolasjon på 80 m² taper rundt 2 100 kWh i året i Oslo. Med 198 + 200 mm faller det til under 800 kWh. Husk lufting av loftet og at isolasjonen ikke skal tette lufteveiene ved raftet.
Hvilken isolasjon har lavest lambda?
Lambda (λ, W/(m·K)) står på pakken som λD. Lavere tall isolerer bedre per centimeter:
- Glassull og steinull plater: Glava Proff 34 og Rockwool Flexi A-plate 34 har λ 0,034. Eldre og enklere plater ligger ofte rundt 0,037.
- Trefiber: Hunton Nativo har λ 0,038 både som plate og innblåst.
- PIR-plater: rundt 0,022, nesten dobbelt så god per cm, men dyrere og brukes der plassen er trang.
Forskjellen mellom 0,034 og 0,037 er rundt 9 % i isolasjonsevne. I en 198 + 48 mm vegg er det forskjellen på U 0,15 og 0,16.
Kan jeg få Enova-støtte til etterisolering?
Enova har støtteordninger for energitiltak i eksisterende boliger, blant annet etterisolering av yttervegg og tak eller loft. Støttebeløp og krav, for eksempel hvilken U-verdi veggen må ha etter arbeidet, endres, så sjekk gjeldende vilkår på enova.no. Søk før du starter: støtten må normalt søkes før tiltaket er påbegynt. Kalkulatoren viser U-verdien du oppnår, så du kan sammenligne med kravet.
Hva er forskjellen på dampsperre og vindsperre?
Dampsperre og vindsperre har ulike funksjoner og plasseres på hver sin side av isolasjonen:
- Dampsperre: på varm side (innvendig). Hindrer at fuktig inneluft trenger inn i konstruksjonen og kondenserer i det kalde isolasjonssjiktet. Vanligvis 0,15 mm PE-folie i norske trehus.
- Vindsperre: på kald side (utvendig). Lufttett, men dampåpen, slik at vind ikke blåser gjennom isolasjonen mens fukt slipper ut.
Hovedregelen er at konstruksjonen skal være tettere på innsiden enn på utsiden, slik at fukt kan tørke utover. Temperaturkurven i kalkulatoren viser hvorfor: det er kaldt ytterst i isolasjonen om vinteren, og det er der fuktig luft ville kondensert.
Relaterte kalkulatorer
Gipskalkulator
Beregn antall gipsplater, sparkel og tape for ethvert rom. Tar hensyn til dører, vinduer og tak. Gratis og nøyaktig gipskalkulator.
Energimerkingkalkulator
Estimér energimerket for boligen din basert på byggeår, oppvarming og isolasjon. Se beregnet energiforbruk per m² og energikarakter fra A til G.
Trelastkalkulator
Gratis trelastkalkulator: løpemeter, m³, vekt og pris for norske dimensjoner, stendere til reisverk (c/c 600), m² til løpemeter for kledning og terrasse, og tommer til mm.
Oppvarmingskalkulator
Sammenlign oppvarmingskostnader for boligen din — varmepumpe, elektrisk, ved og pellets side om side. Gratis oppvarmingskalkulator.